Jeg så lam som var stengt inne i en innhegning. Ingen kunne gå ut og ingen nye kunne komme inn. Lammene var svært utilfredse, var magre og så herjet ut. De var ikke til nytte for noen. De var resignerte, desillusjonerte, isolerte, deprimerte og kraftløse.

 hvert av de fire hjørner av innhegningen så jeg noen religiøse demoner, som kontrollerte og voktet lammene, slik at ingen av lammene kunne gå ut på de frie marker, hvor det var grønne enger med friskt gress. Hver av de fi re demonene, som voktet innhegningen hadde forskjellig utseende. Den ene så ut som en pastor og den andre så ut som et lederskap, den tredje så ut som en menighet og den fjerde så ut som en av tjenestegavene. (Jeg vil presisere at de så ut som en disse gavene og at dette er et generelt profetisk bilde av den åndelige situasjonen i menigheten).

Ingen lam kunne gå ut, og ingen nye kunne komme inn. Etter hvert så jeg at noen av lammene endret innstilling, holdning og til sist utseende. Først forandret de innstilling. Fra å være maktesløse, resignerte og uten mål og visjoner, begynte de å bli desperate, målbevisste og aktive i handling. Jeg så at deres øyne forandret seg til løveøyne og deres munn ble til et løve- gap. Hele hodet til lammene forandret seg til et løvehode.

"Løvelammene" begynte å brøle ut i ånden. I det de brølte ut, ble innhegningen ødelagt. De begynte å gå ut av den gamle innhegningen. "Løvelammene" gikk først og da de andre lammene begynte å gå ut av innhegningen, ble de også forandret til "løvelam".

"Løvelammene" gikk ut i fritt land og på nye beitemarker og de fikk i seg friskt gress. I det de gikk videre åpenbarte Jesus seg som deres Hyrde og som løven av Juda, gjennom de femfoldige tjenestegavene. I det "løvelammene" fulgte etter løven av Juda, begynte de religiøse demonene å skyte med piler i mot dem. Mange ble såret, men ingen brøt ut av rekkene eller trengte hverandre til side. De falt heller ikke for pilene, selv om mange fi kk dødelige sår. De gikk bare videre og fulgte løven av Juda, målbevisste og med handling.

Langt der framme i horisonten, skimtes jeg en stor by, med en voldsom uinntagelig mur, omkring byen. På vegen mot byen møttes hjorden av "løvelam" en ny fi endtlig hær av religiøse demoner, med spyd, piler og sverd. Og disse såret mange "løvelam", men heller ikke disse våpnene ble deres bane. De gikk bare videre og brøt ikke ut av rekkene og trengte ikke hverandre til siden.

Da de kom fram til muren, kløv noen over og andre brøt seg igjennom muren. Dette gjorde de, enda det ikke fysisk var mulig å bryte seg igjennom eller klyve over den tykke og høye muren.

Da de kom inn i byen, var det mange hus der, hvor alle dører og vinduer var lukket. Dørene og vinduene var stengt med bommer og gitter av jern. Hvert "løvelam" fant allikevel en veg inn, i det de fant en åpen luke i taket eller at de bare brøt seg inn i husene. Inne i husene var det mange
menneskebarn, som alle var bundet med mange forskjellige lenker. Det var lenker av blant annet synd, stolthet, bitterhet, utilgivelse, likegyldighet, forkastelse, sykdom, kontroll og manipulasjon.

"Løvelammene" begynte igjen å brøle ut i ånden og lenker ble brutt i stykker og ble ødelagt. Menneskebarna ble frie og fulgte etter "løvelammene" ut av byen. I det de fulgte etter ble de også forandret til "løvelam".

De er på veg til å innta neste by…